Majas girl

Vi bare lå der. Våken, rolig og ikke minst: sammen. Vi var litt småfull begge to, men langt fra overstadig beruset. Bare akkurat så mye at vi turte å holde rundt hverandre, og akkurat så lite at vi klarte å huske alt sammen dagen etterpå. Perfekt inntak av alkohol. Vi hadde mistet akkurat nok hemninger til at situasjonen ikke var rar eller nervøs, men bare helt perfekt. Vi pjusket på hverandre og vi fotflørtet. Hendene våre fant hverandre og jeg klemte hånden henne for å på en måte si "jeg liker deg. Ikke forlat meg". I disse magiske timene var det bare meg og henne i hele verden. Kjæresten hennes eksisterte ikke. Akkurat da var det jeg , ikke kjæresten, som lå i armene hennes. Jeg har aldri opplevd noe slikt før, aldri delt en sånn stund med noen. Verden stoppet liksom opp, og vi bare lå på sofaen og eksisterte sammen. Vi sa ikke så mye, og det vi sa var perfekt. Jeg ville si så mye, og prøvde å si alt jeg ville fortelle gjennom det jeg gjorde. Når jeg holdt rundt henne prøvde jeg å si at jeg ville ha henne i livet mitt for alltid. Når jeg fotflørtet med henne ville jeg si at jeg var opp over ørene forelsket i henne og når jeg strøk henne over kinnet prøvde jeg å si at jeg ville la denne natten vare for evig. Og selv om jeg viste at Tina hadde kjæreste, og uten å engang å dele ett eneste kyss, var dette noe av det mest romantiske og magiske jeg noen gang har opplevd.