Majas girl

Jeg skal fortelle deg en ting i denne mailen som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å fortelle deg face-to-face i sommerferien, men det er dessverre en stund til jul og jeg føler at jeg må si det nå. Og siden det er så og si umulig å ringe deg, så sender jeg en mail isteden. Det er kanskje ikke helt ideelt og kanskje jeg ikke burde sagt det på den digitale måten, men jeg gjør det likevel. Jeg håper (og tror) at du ikke kommer til å bry deg nevneverdig over dette jeg snart skal fortelle, og det er nettopp derfor jeg nødt til å fortelle dette til deg før jeg sier noe til mamma og pappa og alle andre i familien. Du er min sikre suksess, den jeg vet vil ta denne nyheten helt kuli. Du har kanskje en mistanke allerede, eller kanskje ikke. Noen av de som vet dette allerede hadde ingen mistanke fra før av, mens andre nesten var sikre i sin sak. Anywayz, jeg skal komme til poenget.

Jeg vet ikke hvordan man innleder til det jeg skal si så jeg tenker at jeg bare hopper i det. Jeg er bifil og jeg utelukker ikke at jeg en gang i framtiden ender opp som lesbisk. Per i dag kommer jeg ut av skapet som bifil. Sånn, nå vet du det. Jeg kan vel i samme slengen informere deg om at jeg per dags dato ikke har en kjæreste, men at grunnen til at jeg kommer ut av skapet nå er rett og slett fordi jeg føler jeg har mistet endel muligheter i årenes løp som jeg nå gjerne vil gripe. Dessuten er det jo fint at mine nærmeste vet hvem jeg er og ikke forventer at jeg automatisk skal gifte meg med en dude, få ti barn og femti barnebarn.

Du har nå føyd deg inn i rekken av de som vet hvem jeg virkelig er, sammen med alle mine nærmeste venner pluss noen andre bekjentskaper. I nærmeste framtid vil flere sentrale personer i livet mitt joine deg, blant andre mamma, pappa, søster, tanter og onkler og egentlig hele verden.

Jeg håper, tror og vet nesten at dette ikke har noe å si for oss og at vi fortsatt kan ha den samme kontakten og det samme forholdet som før. Du er den samme som før, og det er jo strengt talt jeg også så jeg ser egentlig ingen grunn til at ting plutselig skulle forandres. 100 % sikker er jeg likevel ikke, og det hadde derfor vært fint med en mail som bekrefter at du tar nyheten med knusende ro.