Majas girl

Maja. Jenta som akkurat har kommet ut av skapet, ene og alene takket være Tina. De er begge skeive på en eller annen måte, uten å gå i detaljer. Detaljer er oppskrytt når vi snakker om skeivhet. Uansett. Maja satt ovenfor Tina i en hvit sofa. Ingen av dem var full, det var heller snakk om at de var lettere beruset. Ikke så full at det gjorde noe, men akkurat så full at Maja mistet en del av sjenesansen sin og turte å ta Tinas hånd. Herregud. Hun hadde likt Tina kjempelenge. Ulykkelig forelsket i over ett år og her satt hun å hold henne i hånden! Det var nesten litt sykt. Ulykkelig forelsket uten å være i stand til å gjøre noe med det, først og fremst fordi hun hadde vært godt gjemt inne i det berømmelige skapet, men også fordi Tina hadde kjæreste. Og her satt hun altså. Maja, med Tina i hånden. Klokken var fem, og det var begynt å bli lyst ute. Maja la seg på sofaen sammen med Tina. Herregud. Ulykkelig forelska i over ett år, og her lå hun endelig på samme sofa som Tina. Hun kjente en arm legge seg rundt henne, og før hun viste ordet av det lå Maja i armene til Tina. Hun kjente varmen bre seg. Hendene deres fant hverandre, og Maja klemte Tinas spinkle hånd for å på en måte si ?jeg liker deg, jeg er her, hvis du vil?. Hun tenkte ikke. Hun ville ikke tenke, og for en gangs skyld hadde hun klart å sette hjernen på pause. For hun viste at hvis tankene kom i gang, så ville hun tenke på at dette sannsynligvis bare var en engangsgreie. For de var bare venner Tina og Maja. Tina hadde jo kjæreste. Maja nøt de magiske timene de lå der, og hun tenkte hvor heldig hun var som i alle fall fikk noen øyeblikk med Tina. Noen øyeblikk det hadde vært verdt å vente på.

Tina. Jenta som hadde vært i et lesbisk forhold i over ett år. Og nå satt hun på morens hvite sofa sammen med Maja. Vakre, lille, pene Maja. Maja som var så sjenert og usikker, og det var jo akkurat dette som gjorde henne så sjarmerende. Hun tenkte at Maja nok var litt beruset, for hun hadde faktisk tatt handen hennes. Tina kjente at det kriblet i magen. Herregud. Hva skjedde? De var jo bare venner, ikke sant? Hun hadde jo kjæreste! Men da de plutselig lå på sofaen og holdt rundt hverandre, så skjønte Tina at de ikke bare var venner. Hun skjønte at Maja så på henne som noe mer. Herregud. Og så klarte hun å sette hjernen på pause. Stenge ute all samvittighet og tanker på kjæresten som satt og ventet på en nattamelding på andre siden av byen. Hun fokuserte kun på den nydelige Maja som ikke lenger lå med venneavstand fra henne. Tina kjente at Maja tok hånden hennes, og klemte den. De så hverandre i øynene. Tina prøvde å si ?jeg liker deg, jeg er her, hvis du vil? med hele seg, men hun kunne ikke si det med ord. Hvis hun sa noe, eller kysset Maja, var hun utro, og det ville hun ikke være. Likevel lengtet hun etter at Maja skulle forstå hva hun prøvde å si. Herregud. Hun hadde hatt en mistanke om at Maja kanskje likte henne, men hallo. At de skulle ligge på sofaen slik, det hadde hun aldri trodd. Tina nøt de magiske timene de lå der, og hun tenkte hvor heldig hun var som i alle fall fikk noen øyeblikk med Maja. Noen øyeblikk hun gjerne ville få flere av.