Majas girl

Jeg våkner opp. Familien er på tur og jeg er alene hjemme. Tankene retter seg raskt inn mot gårsdagens kveld hos Tina. Vi bare lå på sofaen. Hun sovnet, jeg sovnet. Hun våknet og pjusket meg i håret. Det var så fint. Pleddet var så mykt, Tina var så pen. Alt var perfekt. Helt til jeg måtte dra hjem og sove alene. Og når jeg våknet så ville jeg tenke på noe annet enn Tina. Jeg ville tenke på noe annet en alle spørsmålene rundt Tina og eksen og meg og hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Jeg ville tenke på noe annet enn det store spørsmålet: vil Tina ha meg? Og jeg lyktes litt med det, jeg lagde frokost og så på Dr. Phil. Jeg lo litt av de tragiske gjestene med de tragiske problemene sine. Jeg tenkte at jeg burde vært på Dr. Phil med mine problemer som er mye mer kompliserte enn de dusteproblemene de viste fram i dagens program. Etter en stund skulle jeg kle på meg en t-skjorte, og det var da jeg falt tilbake i tankene om Tina. T-skjorten luktet nemlig av henne. Ikke bare litt, den luktet supertina. Jeg satte på noen ballader, og lot meg selv synke ned i mitt eget mørke. Det må til noen ganger. Noen ganger er jeg nødt til å kjenne litt på følelsene mine, være litt melankolsk og selvopptatt. Selv om det førte til litt tårer. Men jeg tror det går bra. Jeg har håp for meg og Tina. Hun lukter jo så godt. Det er nødt til å være skjebnen.