Majas girl

Har du noen gang opplevd så mye fælt på en så kort tid at du bare fylles opp med 100 % tristhet? At du bare er fullkomment trist 24/7 uten å være i stand til å sette fingeren akkurat på hva det er? For det er jo ikke én konkret hendelse, det er liksom bare alt. Desperat prøver du og tenkte på det triste og på en måte løse det slik at du kan leve videre, men du klarer ikke å fokusere. Alt de triste tankene bare surrer rundt, og istedenfor å tenke logisk eller på noe bra, farer alt det mørke gjennom hodet ditt på repeat. Når du har sittet slik en liten stund, så fylles du opp til randen av tristhet, men ikke så det renner over. Og nei, ikke faen om du klarer å gråte. Ikke en jævla klump i halsen engang, ikke noe å jobbe med overhodet. Du blir bare sittende der, druknende i ditt eget basseng av tristhet, uten å være i stand til å få det ut på noen som helst måte.