Majas girl

Jeg flytter snart, men det gjør ikke hun. Det betyr at vi nærmer oss en avskjed. Jeg drar om 6 dager og om 2 har vi avtalt å være sammen. Vi vet begge at dette er siste gang på minst ett halvt år at vi ser hverandre. Vi vet at vi må si hade. Hun har gitt uttrykk for at hun ikke vil, hun har faktisk sagt det rett ut. Jeg har alltid svart med å si at jeg ikke vil jeg heller, jeg vil virkelig ikke forlate henne. Det er så bittert. Det kunne blitt noe, hun sier det selv. Faen heller at jeg flytter liksom, hvis ikke hadde hun satset. Samtidig som jeg gleder meg til å være sammen med henne om 2 dager, så gruer jeg meg også. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til hele situasjonen, jeg er tross alt ennå forelsket i henne. Jeg kommer til å bryte sammen, seriøst. Det blir forferdelig. Hun er den første avskjeden jeg gir, så jeg aner ikke hvordan det blir i det hele tatt. Det hadde muligens vært litt lettere hvis jeg hadde sagt hade til en venninne eller noe først, da hadde jeg kanskje fått en pekepinn på hvordan jeg takler avskjeder. Men det får jeg ikke, hun er førstemann ut. Jeg gruer meg.