Avskjeden som ikke ble noe av
Tina og jeg skulle si hade i dag. Men hun hadde noen venner som hadde kommet på et overraskende besøk, så det ble heller til av vi tok ett par øl sammen. Jeg fikk altså ikke se henne på tomannshånd. Jeg fikk ikke sagt alt jeg ville si, jeg fikk ikke avskjeden. Hun hadde dessuten en venninne som var på besøk i byen og overnattet hos henne, så det var ikke sjangs til å henge igjen etter de andre og få ett par stjålne minutter alene med henne heller. Skuffende. Jeg var redd for at vi ikke skulle få sett hverandre under fire øyne før jeg dro. Heldigvis sa hun at vi måtte se hverandre en gang til før jeg dro. Det var hennes initiativ, det var hun som sa det som en konklusjon og ikke som et spørsmål. Og siden jeg har en fullpakket timeplan helt til jeg drar avtalte vi å møtes natta før jeg flytter. Herregud.
