Majas girl

Vi visste at tiden løp fra oss. Flyet mitt gikk om femten timer, og jeg hadde en enveis billett. Jeg skulle flytte til en ny by, men det skulle ikke hun. Det som gjensto var avskjeden, men ingen av oss ville egentlig skilles. Vi pratet istedenfor. Det var en måte å utsette avskjeden på, men det utviklet seg også til å bli den avsluttningen jeg så sårt trengte. Jeg hadde den siste tiden følt at hun lekte med følelsene mine og jeg konfronterte henne med dette. Hun innså at hun hadde sagt mye teit og unnskyldet for det. Jeg tilga. Jeg er så glad i henne. Hun presiserte også at hun har ment alt hun har sagt. Alle ordene hadde kommet fra hjertet. Jeg smilte. For selv om det bare er venner vi kan være så er det fint å vite at jeg er en person noen faktisk kan bli glad i. Sånn på ordentlig. Å vite at jeg kan bety noe og at jeg kan være armkrok nummer 1 gir meg troen på at jeg vil lykkes til slutt. At kjærligheten vil finne meg til slutt.