Majas girl

Før var jeg bitter for at det ikke ble noe mer mellom meg og henne. Vi var jo begge enige om at vi var en god match. Kanskje en litt for god en? Når jeg prøver å se litt objektivt på det så skjønner jeg ikke hva det er. Hun er en kreativ sjel som rocker på scenen annenhver helg. Hun er rastløs og eventyrsøkende, sosial og populær. Festens naturlige midtpunkt og både gutter og jenters våte drøm. Jeg er vel hennes rake motsetning. Realfagsnerd med en over gjennomsnittlig stor interesse for kvantefysikk. Rolig og en anelse sjenert, og foretrekker filmkvelder framfor fester. Søvn framfor våkenetter. Hva er det som gjør at vi passer så godt sammen? Jeg klarer iallefall ikke å se det. Nå når jeg har fått det hele litt på avstand er jeg derfor ikke lenger bitter. Jeg er takknemlig for at det finnes mennesker som henne der ute, og at vi fra naturens side er en usedvanlig god match. Vi er rett og slett dømt til å være jævlig gode venner. Og det er ikke noe å være bitter for. Jeg skjønner det nå.