Majas girl

Jeg visste at jeg ikke var interessert. Faktisk, så var det kanskje akkurat det jeg var aller mest sikker på i hele verden på det aktuelle tidspunktet. Men etter ett par shots for mye stiger promillen til uakseptable høyder og hva jeg føler blir meget irrelevant. Jeg danset og moret meg og snakket dypt med en jente jeg hadde kjent i bare en uke. Dette var for så vidt helt greit, men jeg gjorde noe ille også. Jeg ringte henne: en jente som jeg visste var interessert i meg, men som jeg ikke likte på samme måte tilbake. Jo da, hun er både grei og kul, men jeg følte vi var mer på ett vennskapelig nivå enn på ett romantisk. Stikk motsatt av hva hun selv ga uttrykk for å føle. En times tid senere var hun i samme festlokale som meg, og ytterlige 15 minutter senere satt jeg godt plassert i armkroken hennes. Drinkene gikk ned på høykant og hukommelsen min ble dårligere og dårligere. Jeg husker ikke hvem som tok initiativet til det, bare at plutselig var hennes tunge i min munn og min hånd på hennes bryst. Jeg husker jeg tok meg selv i å lure på hva faen det var som skjedde, men også at jeg to sekunder senere lot promillen styre valgene mine. Og sånn fortsatte det, cirka hele kvelden. Dagen etter våknet jeg med tidenes fylleangst og en innboks på både mobilen, facebook og gaysir full av meldinger fra henne. Når kunne vi møtes igjen? Jeg unngikk å svare. Jeg visste så altfor godt hva hun følte og jeg visste like godt at hun ville bli såret. For jeg hadde ikke gode nyheter til henne. Jeg har vært på hennes side, det er der jeg har tilbrakt stort sett hele min romantiske karriere, men å være på andre siden er faen ikke så kult det heller. Jeg vil faktisk påstå det er litt verre. For hva skal man egentlig si for å unngå å såre personen? Jeg endte i alle fall opp med å feige ut å sende en melding. Klapp på skuldra til meg.