Prioritering
Jeg beklager ekstremt dårlig blogging i det siste. Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Har mistet gnisten liksom. Jeg bare sitter på skolen hele tiden, og når jeg ikke gjør det tar jeg dansetimer eller engasjerer meg politisk eller henger med folk jeg har et rent overfladisk forhold til. Jeg savner vennene mine som jeg kan snakke med. Vennene mine som vet hele livshistorien min og der jeg slipper og forklare absolutt alt. Jeg savner mamma, jeg savner søsteren min, jeg savner bestevennene mine. Jeg har det gøy, men jeg har ingen venner som virkelig kjenner meg. Jeg har ingen her i byen jeg kan prate med. Merker at depresjonen sniker seg inn på meg igjen, og da klarer jeg ikke å gjøre noe. Jeg går på autopilot og skriving blir så å si uaktuelt. Jeg klarer ikke sette sammen setninger. Unnskyld. Jeg vil jo skrive noe bra, jeg vil si ett eller annet. Ikke bare poste teite og meningsløse innlegg, men jeg får ikke til. Jeg tror jeg må finne min plass her i byen. Jeg må sortere alle følelsene jeg har inni meg akkurat nå og så kanskje jeg klarer å skrive de ned etterpå. Men inntil videre -unnskyld for laber blogging. Jeg skal komme sterkere tilbake. Jeg må bare fikse meg selv før jeg kan fikse bloggen. Prioriteringer.
