Det kalles å leve
Jeg er så dyp om dagen. Sitter på rommet mitt og ser ut på høstregnet og de gule bladene som faller fra trærne. Høster er så utrolig fin, men den klarer likevel å gjøre meg så sinnsykt emo. Jeg begynner å lengte etter noe, men jeg vet aldri helt hva. Jeg bare lengter mens jeg hører på sånne lidenskapelige kjærlighetssanger fra Bon Jovi. Det er fint å lengte litt innimellom, det er fint å ha det litt trist. Det er en fin erfaring tror jeg. Man må se ting litt i perspektiv innimellom. Jeg elsker å plage meg selv litt. Høre på dustete sanger og synke ned i dype tanker om livet og døden og kjærligheten. Jeg trenger det, jeg trenger å tro at ingenting kommer til å bli bedre noen gang for å så oppdage at livet ikke er så ikke likevel.
For det er jo ganske fint, tross alt.
glosin
02.okt.2009 kl.21:11
glosin
03.okt.2009 kl.01:14
Caroline
03.okt.2009 kl.01:25