Det kalles å leve

Jeg er så dyp om dagen. Sitter på rommet mitt og ser ut på høstregnet og de gule bladene som faller fra trærne. Høster er så utrolig fin, men den klarer likevel å gjøre meg så sinnsykt emo. Jeg begynner å lengte etter noe, men jeg vet aldri helt hva. Jeg  bare lengter mens jeg hører på sånne lidenskapelige kjærlighetssanger fra Bon Jovi. Det er fint å lengte litt innimellom, det er fint å ha det litt trist. Det er en fin erfaring tror jeg. Man må se ting litt i perspektiv innimellom. Jeg elsker å plage meg selv litt. Høre på dustete sanger og synke ned i dype tanker om livet og døden og kjærligheten. Jeg trenger det, jeg trenger å tro at ingenting kommer til å bli bedre noen gang for å så oppdage at livet ikke er så ikke likevel.


For det er jo ganske fint, tross alt.

3 kommentarer

glosin

02.okt.2009 kl.21:11

sånt noe er deilig. jeg har blanda følelser om høsten. men jeg elsker det. jeg har akkurat skrevet om den følelsen selv.

glosin

03.okt.2009 kl.01:14

det er ikke det at jeg ikke liker høsten. av alle årstidene, så er høsten den årstiden jeg liker best. det er bare at jeg alltid blir så forvirra og får så mange følelser - kanskje fordi været, temperaturen og stemninga også er så følsom. høsten åpner for mange nye muligheter... jeg gleder meg, men er redd for at høsten bare skal blåse bort før jeg har rukket å sette pris på den. oktober er her allerede, neste måned er november og da er trærne døde og bladene falt av, og så kommer den lange, tunge vinteren. høsten gjør meg rett og slett litt redd, full av følelser i alle retninger og engstlig for hva som skal skje fremover. men mest av alt prøver jeg å nyte det. det er vanskelig å forklare.

Caroline

03.okt.2009 kl.01:25

SV: Tusen takk for det :)

Skriv en ny kommentar

Majasgirl

Majasgirl

19, Molde

Jeg leter og leter, men jeg er ikke alltid helt sikker på hva jeg leter etter. Du når meg på: majasgirl@hotmail.com og www.twitter.com/Majasgirl

Kategorier

Arkiv

hits