Majas girl

Jeg er redd. Følelsene jeg har unngått er her igjen. Jeg visste jo at jeg ikke kunne løpe for alltid, en gang måtte jeg tilbake. Og nå er jeg her, og aldri før har jeg følt meg så alene. Jeg kjenner angsten komme snikende inn på meg, og jeg vet ikke om jeg klarer å holde den tilbake. Når jeg kjenner den allerede nå, hvem vet hva jeg vil kjenne når jeg går inni huset der jeg vet han er. Når tårene presser seg fram allerede nå når jeg sitter trygt inne i mitt eget hjem, hvem vet hva som vil skje senere. Jeg vil ikke tenke på det, men likevel kjenner jeg tankene presse seg fram til bevisstheten min. For det er nå eller aldri. Snart vil jeg sette meg i bilen. Snart vil jeg se han igjen, og bare vissheten om at det skal skje gjør meg så skjelven som jeg aldri har vært før. Jeg står på kanten, men jeg vil ikke hoppe. Er det opp til meg hopper jeg aldri, men jeg vet at han har makten til å dytte meg.