Brevet som ikke ble sendt
Jeg vet hva du har gjort. Jeg vet hvor syk du er. Jeg vet i det store og det hele mye mer enn du tror. Du sier alltid at du skal høre på hva jeg sier, men mislykkes stadig. Jeg tolker det som om at du ikke forstår i hvor stor skade du har påført meg, og som om du i total mangel på selvinnsikt, empati og forståelse har glemt at du er en forelder. At du i kampens hete rett og slett ikke husker på at du skal sette ett eksempel for oss barna. Det er greit å gjøre feil, jeg gjør dem stadig vekk selv. Poenget er å lære av dem. Det handler om å kunne rette seg etter konstruktiv kritikk.
Jeg har for lengst gitt deg opp. Du må ikke tro det er lett. Noen ganger synes jeg det høres ut som om du tror jeg har tatt dette valget uten å bli nevneverdig berørt av det. Det kan virke som om du tror jeg ikke er glad i deg eller forstår din sorg. Dette er feil, og det sårer meg at du tror det. Du er min far, og en gang for mange år siden hadde vi et over gjennomsnittet godt forhold. Å vokse opp og etterhvert forstå at du ikke er den helten jeg trodde du var har vært smertefullt. Jeg er fra naturens side programmert til å være glad i deg, og følgelig føler jeg også en sorg over å ha mistet deg.
Jeg har prøvd utallige gangeer å gi deg nye sjanser til å bevise at du kan være den faren du ideelt sett skal være. Gang på gang har du feilte, og hver gang har min tålmodighet overfor deg blitt mindre. Til slutt måtte jeg sette egne behov først. Jeg var sliten og deprimert og nådde et historisk lavt bunnpunkt. Jeg visste at med deg i livet mitt kunne jeg aldri bli bedre.
Nå har ett år gått, og jeg er på bedringens vei. men 18 år med ødeleggelse tar med enn 1 år å bygge opp igjen. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil være i stand til å ta deg tilbake i livet mitt, men det er i så fall en god stund til. Og uansett hva som skjer tviler jeg på at jeg noen gang vil stole på deg igjen. Jeg håper du kan respektere valget mitt og forstå at det er det beste for meg akkurat nå og at det i realiteten alri egentlig var et valg. Slik situasjonen var da mistet jeg meg selv i e sjø av sorg og smerte. Tro ikke at dette er lett for meg, visst er det lettere enn før, men det er det absolutt vanskeligste jeg noen gang har gjort. Jeg har grått mine tårer og vel så det.
Jeg har etterhvert forstått din evne til fortrenging, projeksjon og rasjonalisering, og i lys av dette forstår jeg at du kanskje har vært forvirret. For dette vil jeg be om unnskyldning og håper dette brevet kastet et nytt lys over saken sett fra din side.
-Maja
Jeg har for lengst gitt deg opp. Du må ikke tro det er lett. Noen ganger synes jeg det høres ut som om du tror jeg har tatt dette valget uten å bli nevneverdig berørt av det. Det kan virke som om du tror jeg ikke er glad i deg eller forstår din sorg. Dette er feil, og det sårer meg at du tror det. Du er min far, og en gang for mange år siden hadde vi et over gjennomsnittet godt forhold. Å vokse opp og etterhvert forstå at du ikke er den helten jeg trodde du var har vært smertefullt. Jeg er fra naturens side programmert til å være glad i deg, og følgelig føler jeg også en sorg over å ha mistet deg.
Jeg har prøvd utallige gangeer å gi deg nye sjanser til å bevise at du kan være den faren du ideelt sett skal være. Gang på gang har du feilte, og hver gang har min tålmodighet overfor deg blitt mindre. Til slutt måtte jeg sette egne behov først. Jeg var sliten og deprimert og nådde et historisk lavt bunnpunkt. Jeg visste at med deg i livet mitt kunne jeg aldri bli bedre.
Nå har ett år gått, og jeg er på bedringens vei. men 18 år med ødeleggelse tar med enn 1 år å bygge opp igjen. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil være i stand til å ta deg tilbake i livet mitt, men det er i så fall en god stund til. Og uansett hva som skjer tviler jeg på at jeg noen gang vil stole på deg igjen. Jeg håper du kan respektere valget mitt og forstå at det er det beste for meg akkurat nå og at det i realiteten alri egentlig var et valg. Slik situasjonen var da mistet jeg meg selv i e sjø av sorg og smerte. Tro ikke at dette er lett for meg, visst er det lettere enn før, men det er det absolutt vanskeligste jeg noen gang har gjort. Jeg har grått mine tårer og vel så det.
Jeg har etterhvert forstått din evne til fortrenging, projeksjon og rasjonalisering, og i lys av dette forstår jeg at du kanskje har vært forvirret. For dette vil jeg be om unnskyldning og håper dette brevet kastet et nytt lys over saken sett fra din side.
-Maja
Tina
28.sep.2010 kl.22:28