Etterpå
Tomrommet forsvant liksom ikke helt, det bare så annerledes ut. Jeg pussa det på en måte opp. Ny tapet på veggene, la på nytt parkettgulv og jeg hengte til og med opp noen stilige bilder jeg fant på et loppemarked. Fint ble det, ja visst. Alle rundt meg, venner og familie, fikk høre hvor utrolig fint tomrommet nå var blitt. Men det verken jeg eller de forsto var jo at det var akkurat det samme som før. De samme høye veggene. Den samme låste døra. Jeg bare latet som. Fasade, ikke sant? Stadig like tomt og uhåndgripelig.
